Vi kommersialiserer kreftforskning

Derfor starter vi her vår fortelling med Madame Curie og årstallet 1903. Dette er året hun bestemmer atomvekten til det radioaktive grunnstoffet radium, som hun og hennes mann Pierre Curie oppdaget sammen noen år tidligere. De finner også ut at strålingen fra radium kan behandle kreft.

Mellom 1907 og 1912 arbeider den norske farmasøyten og kjemikeren Ellen Gleditsch i laboratoriet til Madame Curie i Paris, en stilling hun fikk etter skarp internasjonal konkurranse. Ved hjelp av Gleditsch får Rikshospitalet i Oslo tilgang til radium. Den første pasienten som fikk kreftbehandling med radium ble utskrevet i oktober 1912.

Pågangen av kreftpasienter var imidlertid stor, og Heyerdahl og Huitfeldt ønsket å kunne tilby dem bedre behandling. De møtte igjen motstand på Rikshospitalet. Dermed starter de i 1913 Kristiania Radiuminstitutt, en privat klinikk.

I 1913 oppretter redaktør i Aftenposten, Amandus Schibsted, et fond på 15 000 kroner til innkjøp av radium. Schibsted er svigerfar til Huitfeldt, og Aftenposten og de to legene skal fram til 1932 spille en helt avgjørende rolle i å få etablert og bygget Radiumhospitalet. Noen mener dette fondet kan sees på som starten på Radiumhospitalet, til tross for at bygget lot vente på seg og først ble formelt åpnet i 1932.

Radiumhospitalet hadde da 71 senger og egen gynekologisk avdeling. Totalt var det 49 ansatte og for den tidens standard, et avansert laboratorium med patologi.

Severin Andreas Heyerdahl blir første direktør ved sykehuset, en stilling han hadde helt fram til 1940.

I begynnelsen av 1950-årene ble det nedsatt et offentlig utvalg med mandat til å vurdere om Radiumhospitalet skulle bygges ut. En slik utbygging ville gi en kraftig økning i sykehusets størrelse og muligheten til å behandle flere typer kreftformer. Alternativet var å etablere spesialavdelinger rundt omkring i Norge.

Eker arbeidet målrettet og til slutt ble det anbefalt at Radiumhospitalet skulle bygges ut med en ny type strålebehandling og sengeplass til 300 pasienter.

Problemet var nok en gang en nasjonal økonomi som ikke kunne bære kostnadene. I årene 1951-52 ble det gjennomført en landsomfattende innsamlingsaksjon i samarbeid med NRK for å samle inn midler. I tillegg vedtok Stortinget en særlov som ga skattefritak for bidrag til utbyggingen. Dette var fjerde gangen man gikk til folket for å samle inn penger til sykehuset.

Denne gangen kom kong Olav til åpningen i 1958. Aftenposten dekket begivenheten med en artikkel med overskriften «Radiumhospitalet – det norske folks gave til seg selv».

Direktør Eker og de som var jobbet på Radiumhospitalet sammen med han på denne tiden, skapte et entusiastisk miljø som gjorde at alle ønsket å yte sitt beste for en viktig sak. Dette ble en viktig del av Radiumhospitalets sjel og kultur.

Det var Landsforeningen mot kreft, det vi i dag kjenner som Kreftforeningen, som tok initiativet til opprettelsen av Kreftregisteret. De første krefttilfellene ble registrert tidlig i 1952. Det var særlig to årsaker til at foreningen ønsket å etablere et kreftregister: Forskning og forvaltning.

Kreftforeningen hadde ansvar for driften av Kreftregisteret fram til staten overtok i 1979.

Like etter 2. verdenskrig var det lite kunnskap om hvilke mekanismer det var som drev utviklingen av kreft og hvordan man kunne få has på kreftcellene. Eker lanserte idéen om en tverrfaglig satsing, der kunnskap innen grunnleggende fag som biokjemi, biofysikk og genetikk skulle utnyttes parallelt med patologi og klinisk medisin. Men finansieringen manglet. Direktør Eker konsulterte generaldirektør Bjarne Eriksen i Norsk Hydro A/S, som stilte midler til rådighet til bygging av nye forskningsarealer ved siden av det opprinnelige klinikkbygget.

Jan Vincents Johannessens idérikdom er velkjent, og idéene kom godt med i en tid da det ble krav om stadig sterkere statlig kontroll med sykehusvesenet. I denne tiden klarte han å engasjere de ansatte gjennom kontakt og samtaler med alle yrkesgrupper.

Jan, som alle kalte han, begynner å kjøpe opp tomter på den såkalte Vestenghaugen, hvor Institutt for Kreftforskning ble bygget og sto klart i 2009. Han skjønte tidlig at det daværende Radiumhospitalet var for lite for å huse alt som foregikk av forskning her, i tillegg til ordinær pasientbehandling.

Jan er ellers kjent for sin kjempeinnsats ved å etablere en rekke trivselsrettede aktiviteter for pasienter og pårørende, med eksempler som pasientbuss og -biler, artotek, trivselsanlegg, svømmebasseng, «gourmetkjøkken», fritidsaktiviteter, ungdomsrom og Montebellosenteret.

Det innebar da å håndtere kommersialiseringen av forskningen ved Radiumhospitalet, samt det avtalemessige og økonomiske rundt de kliniske industristudiene på sykehuset.

Startkapitalen til stiftelsen var på én million kroner. I dag er denne kapitalen omgjort til en betydelig selskapsportefølje av innovative kreftselskaper. I tillegg har stiftelsen gjennom sitt arbeid ført til et at 237 millioner kroner av overskuddet har blitt tildelt forskere og innovative forskningsprosjekter.

Dette er starten på et fantastisk samarbeid mellom Larsen og Bruland som til nå har ført til opprettelsen av en rekke andre radiofarmasøytiske selskaper som Nordic Nanovector, Oncoinvent og ARTBIO. 

I tillegg er dette starten på et helt unikt stykke norsk helseindustrihistorie, som fører til markedsføringsgodkjennelsen av legemiddelet Xofigo i 2013 og Bayers oppkjøp av Algeta i 2014 – med en rekke andre positive ringvirkninger.

Selskapet er spunnet ut av forskning ved Institutt for kreftforskning og har utviklet både lysbehandling mot kreft i huden, og et kombinasjonsprodukt som brukes til å få blærekreftceller inne i urinblæren til å lyse rosa, slik at kirurgen ser dem lettere og får fjernet dem.

I 2007 får klyngen status som «Norwegian Centre for Excellence» med støtte fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, og får på kort tid med seg store offentlige sykehus og forskningsinstitusjoner, biotekselskap og store internasjonale legemiddelfirmaer som medlemmer.

Brunsvik Fredriksen går etter hvert på fulltid over i selskapet, og er i dag Chief Business Officer.

Nykode utvikler en innovativ vaksineplattform der vaksiner målstyres mot de antigenpresenterende cellene for å gi raskere, sterkere og langvarige immunresponser.

Det er tidligere direktør ved Radiumhospitalet, Jan Vincents Johannesen som har muliggjort byggingen her gjennom Radiumhospitalets Legaters oppkjøp av tomter på det som tidligere het Vestenghaugen.

Etter etableringen av Oslo Cancer Cluster i 2006 som en nettverksorganisasjon, bærer Norum og Einarsson på en drøm: Nemlig det å etablere et fysisk bygg ved siden av Radiumhospitalet og Institutt for kreftforskning der små og store selskaper kan flytte inn og samarbeide tett med forskerne og klinikerne på sykehuset og instituttet.

Norum får høre av sitt barnebarn som går på Ullern videregående skole på slutten av 2000-tallet, at skolen skal pusses opp. Han får da idéen om å integrere skolen i dette bygget han og Einarsson drømmer om å etablere. Etter lang politisk behandling i Oslo kommune, får planene grønt lys, og byggingen av Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark kan begynne.

Lenge før bygget er på plass, etableres et forpliktende skolefaglig samarbeid mellom skolen og Oslo Cancer Cluster for å bidra til å utdanne morgendagens entreprenører og forskere.

Xofigo er navnet på det radiofarmasøytiske legemiddelet for behandling av prostatakreftpasienter med spredning til skjelettet, og er utviklet av forskerne Roy Larsen og Øyvind Bruland.

Den randomiserte fase III studien av legemiddelet blir stanset av etiske grunner, da pasientene som får Xofigo får så god effekt sammenlignet med dem som kun får pkacebo.

Etter dette går ting veldig fort: Xofigo får markdedsføringsgodkjennelse som det første alphaemitterende legemiddelet i verden i 2013, og i 2014 kjøper Bayer Algeta. Mange av de ansatte i Algeta får jobb i Bayer, og Bayer satser så stort i Norge på forskning- og utvikling innen radiofarmasi.

Bygget er nær fullt allerede fra ferdigstillelsen, og huser deler av Oslo universitetssykehus som er dedikert til kreftforskning, Sykehusapoteket ved Radiumhospitalet, Kreftregisteret, Ullern videregående, Oslo Cancer Cluster Incubator og en rekke selskaper som utvikler kreftbehandling.

Dette var den største avtalen et norsk biotekselskap noensinne hadde inngått med en verdi på opptil 715 millioner dollar, i tillegg til royalties på salg av produkter.

Protonbehandling har ikke tidligere vært mulig i Norge. Behandlingen krever en syklotron på hele 100 tonn, og denne har fått navn Ellen Gleditch, etter forskeren som jobbet med Marie Curie og sikret at Norge fikk tilgang til radium for aller første gang. Syklotronen lages i Tyskland og fraktes til Norge i 2023, der den blir plassert i kjelleren på bygget.

Selskapet er tuftet på forskning av Roy Larsen og Øyvind Bruland, som står bak Algeta og en rekke andre selskaper innen feltet.

I desember samme år melder selskapet at de har hentet inn nesten én milliard kroner fra nye amerikanske spesialistinvestorer, blant annet Third Rock Ventures i tillegg til de eksisterende. Selskapet skal utvikle kreftbehandling innen radiofarmasi, og har hovedkontoret sitt i Boston, en utviklingsavdeling i Oslo, samt avdelinger i London og Basel.

Dette er en videreutvikling av sykehuset som et spesialisert kreftsykehus med et nytt klinikk- og protonbygg.

Her skal blant annet Thermo Fisher Scientific inn med flere av sine forsknings- og utviklingsavdelinger, samt Oslo Cancer Cluster Inkubator sine selskaper som jobber med immunterapi, Aktiv mot Kreft og en rekke andre aktører. Bygget er allerede fulltegnet

Oslo Science Hub vil tilføre Campus Radiumhospitalet en høyst etterlengtet utvidelse av areal med kontorplasser, laboratorier, biobank og forskerhotell, spesielt tilpasset internasjonale og nasjonale aktører innen kreftforskning- og utvikling. 

I tillegg vil Oslo Science Hub bidra til å gjøre campus om til en hyggelig mikrobydel med nærbutikk, kafé, restauranter og torg. 

Les mer om prosjektet her.